Grenselos

Aulie- Ruta

Ruta som her beskrives er oppkalt etter Einar Aulie. Einar bodde sammen med familien sin på Rød i Nes, nær grensen til Ullensaker. Til Rød kom stadig flyktninger hovedsakelig fra Oslo som måtte føres over grensa. Einar stod som ansvarlig for denne ruta. Han fulgte flyktningene til Bjørknes, enten gjennom Årnes, Seterstøa eller Disenå. Ruta gikk så videre langs Bjørknessjøen, Viksjøen, Mangen, Skjervangen og Tannsjøen som grenser mellom Norge og Sverige. Første skikkelige stopp var stedet Mørkerud ved Tannsjøen i Sverige. Sønnene til Einar, Ole og Åge deltok også aktivt på ruta, i en alder av hhv 10 og 8 år ble de brukt til rekognosering, veiviser, sykkeltransport m.m. Situasjonen hjemme på Rød ble etter hvert så varm at Familien Aulie selv måtte flykte til Sverige langs den samme ruta. Einar Aulie gikk over fra å være los til kurèr i samme område etter flukten.

Mer om ruta og flukten fortalt av sønnen Åge Aulie kan du lese om Her.

Lost tur 010412- 020412
Litt av opphavet til ønsket om å gå denne turen, er at jeg har undervist og jobbet med flyktningaktiviteten under krigen som tema, jeg har lest masse om den og jeg har etter hvert fått mange gode samtaler med Åge Aulie som selv var aktiv på ruta under krigen. Det er ingen ekspedisjon å gå denne ruta nå i fredstid, men jeg har liksom aldri tatt meg den tiden det tar. Ruta går praktisk talt igjennom hjemstedet så tilgjengeligheten er god.

Uten å legge alt for mye i det så har jeg prøvd å gå ruta så realistisk som mulig, noe utstyrslista også viser. Det vil uansett langt fra bli helt realistisk, jeg kunne bruke den tiden jeg ville, ikke behøvde jeg å være redd for å bli sett, jeg kunne bruke lys om jeg trengte det og ikke trengte jeg tenke på støy heller.
Det ligger foreløpig ikke noe kart vedlagt, så det kan kanskje være vanskelig å se for seg løypa for de som ikke er kjent i området.

Avmarsj fra Bjørknes gamle skole søndag kl 1315.
Jeg startet ved å gå ned på østsiden av bjørknessjøen og Viksjøen (vei og sti ca 5 km), ble litt tankefull når jeg kjente snøfallet som kom. Turen gikk så videre på østsiden av Vintertjenn. Ruta måtte etter nærmere studie av kartet endres slik at jeg fikk en tur Nord-østover til Østre dammen for å komme på østsiden av Haveråa (ca 3 km). I enden av denne tok jeg en liten pust i bakken.

Turen ble nå lagt til vekselvis skogsvei/ skog vest for Stormyra og videre til Ljønerholt (ca 6 km).
Fra Ljønerholt til Ljøner fulgte jeg kraftgate, eller det som har vært kraftgate, nå var det en sterkt påbegynt gjengrodd gate uten kraft. Stolpene var fjernet og alt vokste vilt. Her begynte jeg for alvor å erindre hvorfor jeg hater råtten snø og myr, spesielt de to i kombinasjon. Ca 3,5 km senere med mye dritt-terreng, bannskap og noen velvalgte tanker om hvorfor jeg egentlig er her, var jeg fremme ved Ljøner. Snart var et av de store målene nådd; Kisvika hvorfra Åge Aulie med familie fikk sitte i båt nedover Skjervangen. Endelig kan jeg ta av sekken i Kisvika etter totalt ca 19,5 km, Klokka er nå 2018 og middagen sto for tur, kald RSP og noen skiver spekepølse.

Tok ikke tid til lang hvil, fikk på meg sekken og gikk vest for Skjervangen retning Skjølåa. Gnagsårene begynte virkelig å si ifra, så med litt festus-ganglag (hjulbeint) fikk sårene litt hvile. Tenker det er bra det er mørkt, Det ganglaget og det ”kostymet” er det greit å ikke bli sett av alt for mange. Skjønner ikke helt at gnagsårene skulle komme så fort, spesielt siden skoene er vel inngåtte. Eneste forklaringen er at jeg i kraftgate-myr-dritt-terrenget tråkket over noen ganger så jeg har gått våt på beina. Men bestemte meg for å følge gammel rutine med å spare de tørre sokkene til natta.

I "kraftgata"
Etter ca 30 km og en del om og men, slo jeg meg til ro for natten ca kl 2300. Fant en fredelig flekk under ei gran i en skogkant ved et jorde, la ut reinskinn, fikk på stillongs, tykk genser og vindfrakk og krøp under det som viste seg å være et bårepledd, vanlig lengde men halv bredde!!!. Dressjakka fikk supplere over knærne. Temperaturen har jeg funnet i ettertid på yr.no at ble målt til -8. Enda noen gloser kan legges til i min ikke skrevne ordliste for ukvemsord!!!

Etter en natt med søvn, OL-floke og mer søvn… eller omvendt, er det endelig frokost. Litt mørk sjokolade, kjeks og spekepølse. Bryter kroppen opp, setter på dobbelt sett med sokker så føttene gnisser minst mulig i støvlene, pakker sekken og fortsetter retning Sverige. Jeg har vært lur og i samme ånd som Losene innimellom sørget for båter, hadde jeg sørget for å ha en sykkel liggende å vente ved Grensa. Dårlig vei sørget for at jeg ikke fikk syklet, men jeg fikk ivertfall plassert bagen på styret så jeg slapp å ha den over nakken. Pga høy vannstand fikk jeg ennå ikke krysset grensebekken, men måtte følge denne noen km sør- vest. Jeg gikk av skogsbilveien og inn på en sti (flyktningleden) for å krysse grensebekken. Denne stien var en fryd å gå på J plutselig var jeg på «trygg» grunn i Sverige. Liten pust i bakken og et par kopper vann.

Mørkerud
Stien herfra mot Mørkerud ble et begredelig kapitel på turen. Stien var bra nok, men ikke bred nok til å ha med seg sykkel. Sykkelen ble for det meste skyvet, dratt og bært gjennom kratt og lyng og faktisk tider kastet over stokker og stein L. Lykken snur seg etter ca 2,5 km bannskap, stien ender ut på en vei hvor jeg kan snike meg til å sykle i ca 2,5 km Østover før jeg kan ta av mot Nord inn mot selve Mørkerud.  Sykkelen må leies men likevel er etappen grei. Det er ca 2,5 km før jeg kan sette meg godt ned på trappa på Mørkerud, endelig J. Nydelig sted, sola skinner og jeg innvilger meg noen minutters hvile før jeg haster videre.

Neste etappe er stien til Sundshagen, og videre veien Nordover mot Høgsæter, pga mye motbakker trilles sykkelen også her, måtte unne meg noen biter sjokolade og litt rosiner. Høgsæter er et sted hvor det lå en militærforlegning under krigen.  Hit kom mange av flyktningene før de ble sendt videre innover Sverige. Fra Høgsæter ved Riksgrensen kan sykkelen nyttes nesten til Vestmarka. Gjorde meg noen salige tanker da jeg på kartet ser at fra Vestmarka til neste etappe (Øst for Ljøner) er det ca 100 høydemeter som skal bestiges, det blir igjen å trille sykkelen. Tiden er nå litt på ettermiddagen, og følelsen av å være bygdetulling begynner å bli komplett. Ferden går videre Nord for skjervangen om Bolfoss, Sør- Vest for Øysjøen og Mangen, videre om Ovlien og vest for Viksjøen og Bjørknessjøen. De siste timene av turen går vekselvis på eller ved siden av sykkelen, der det lar seg sitte å trille på sykkelen er dette en behagelig fremkomst, men i motbakker er det å stige av å leie sykkelen. Jeg er fremme ved bilen/ Bjørknes ganske nøyaktig 20.00. Turen har vart 31 timer
Turen har vært drøyt 10 mil lang


Materiell brukt

Utstyr
Sekk anno nittenhundre og pil & bue og den tid
Kurèrbag
Reinsskinn
Ullpledd
Fjøslykt
Øks
Kniv
Kart/ kompass

For sikkerhet
Flare, Lightstick, Førstehjelpsutstyr, Lommelykt, GPS

Bekledning
Støvler M77
Bukse lang under (bomull)
Bukse Bomull
Genser Bomull (feltskjorte)
Genser tykk
Jakke Dress, Loyds
Frakk bomull/ vindtett
Loslue
Pulsvanter

Forpleining
1 Boks RSP (snurring)
150g mørk sjokolade
100g rosiner
50g kjeks
Litt spekepølse

For speselt interreserte, nedenfor har jeg lagt ved et lite bilde av et typisk gnagsår.

Disse kommer i par, en høyre og en venstremodell.

1 kommentar:

  1. Takk for en fin historie Morten.- rart
    å lese opp igjen om de stedene som Ulstein skriver om i boka Svensketrafikken 1 - det gir meg en "her har jeg vært før opplevelse" veldig bra beskrevet - kjenner faktisk på den spesielle følelsen av gnagsår også.......
    trond

    SvarSlett